Ikke tid til å gå til legen? Nå kan du overvåke hjerterytmen, ta blodtrykk og sende resultatet fra mobilen (eller smartklokken) og få tilbakemelding på minutter. Mobilen er blitt et medisinsk verktøy, og den utvikles stadig med nye funksjoner. Med datamaskinen Watson tar IBM sikte på å diagnostisere kreft med stor treffsikkerhet og til en brøkdel av prisen for en vanlig undersøkelse.

I slike tverrfaglige møter mellom IKT, medisin, biologi, kjemi og fysikk har nye løsninger flyttet grensene for hva teknologien kan brukes til. Og det skjer med stor kraft over hele verden. Det som var umulig i går er mulig i dag – og blir allemannseie i morgen.

Stadig mer avanserte beregninger på superraske datamaskiner er nødvendig for å drive vitenskapen videre. Innen livsvitenskapen, den nye vitenskapen som skal gi oss en molekylær forståelse av liv, er store beregninger avgjørende. Et eksempel på en slik beregning er genetisk kartlegging som kan bidra til skreddersydd kreftbehandling for hver pasient.

For snart 250 år siden ble den industrielle revolusjon gjort mulig av arbeidseffektiviserende maskiner, og ble preget av en rekke banebrytende innovasjoner. I dag opplever vi på mange måter en lignende revolusjon der teknologi løfter samfunnet et stort steg fremover. Det vil skape muligheter, men vil på sikt også innebære store endringer i hvordan vi jobber, transporterer varer, behandler sykdom og leverer velferdstjenester.

Også denne gang preges tiden av banebrytende innovasjoner, og sentralt i revolusjonen står IKT. Det er ved hjelp av ny teknologi at vi kan løse store samfunnsutfordringer. I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning er de muliggjørende teknologiene ett av seks satsingsområder. Det er bra, men det haster å komme i gang med satsingen.

I fjor bestilte Kommunal- og moderniseringsdepartementet en analyse for å undersøke behovet for avansert IKT-kompetanse fram mot 2030. Analysen avdekker en urovekkende underdekning på folk med solide teknologikunnskaper. I «beste» fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt om 15 år.

Det har lenge vært mangel på høyt kvalifisert IKT-personell i Norge, særlig kandidater med mastergrad. Utdanningskapasiteten må og kan økes. Etterspørselen er selvfølgelig størst fra IKT-næringen selv, men vi ser også en økende etterspørsel i offentlig sektor og på områder der IKT inngår som viktig komponent i produkter og tjenester. 

I en interpellasjon i Stortinget 28. april spør Marianne Aasen (Ap) kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hvordan regjeringen vil sikre en økning av kapasiteten til norsk IKT-utdanning for å møte den store etterspørselen i både privat og offentlig sektor? Det gjenstår å høre svaret, men løsningene synes ganske åpenbare:

Utfordringen med manglende kompetanse kan vi gjøre noe med raskt gjennom flere studieplasser innenfor IKT- og teknologifagene allerede fra neste semesterstart.

Universitetet i Oslo kan øke utdanningskapasiteten med 25 prosent på bachelornivå og 50 prosent innen 2018 dersom vi starter nå. Fullt utbygget viser beregninger at denne økningen vil koste anslagvis 30 millioner kroner per år.  Det er først og fremst vitenskapelige stillinger som må til for å styrke veiledningskapasiteten på de sentrale IKT-fagene hvor etterspørselen etter kandidater er særlig stor og forventes å være stor i årene som kommer.

Utfordringen er imidlertid større enn dette. En strategisk satsing på IKT kan ikke bare bestå av å dimensjonere antall studieplasser på kort sikt, men må også omfatte en styrking av digitale ferdigheter i hele utdanningsløpet, ikke minst i lærerutdanningen. Dette er fordi IKT ikke bare er et sluttprodukt, men selve grunnlaget for omstilling i både offentlig sektor og mange norske bransjer, samt et utgangspunkt for nye næringer, også de vi ennå ikke vet om.

Forskningsprosjektet "Et kunnskapsbasert Norge” slår fast at IKT som næringsklynge ikke er sterk nok i Norge, og at mangel på kompetanse og talent er et hovedproblem. En satsing på IKT vil ikke bare løse utfordringen ved Norges fremtidige mangel på kompetent arbeidskraft, men også være et strategisk løft for et område som i stor grad vil understøtte våre allerede sterke næringer – og legge grunnlaget for nye.

En redigert utgave av dette innlegget sto på trykk i Dagsavisen tirsdag 28. april

Kontaktperson Håkon Haugli

hakon.haugli@abelia.no

+47 905 31 025