Ved hjelp av big data bruker stadig flere slik informasjon, men vi må spørre oss selv – er det greit at denne informasjonen blir brukt?

Når begrep som "cloud computing", "big data", "internet of things" introduseres fra teknologiens verden er det mange som tar forsiktige steg bakover og avventer forståelige forklaringer og eksempler. Det er imidlertid all grunn til å tro at Norge er på vei ut av den digitale skyggen.

Når vi som innbyggere og forbrukere benytter oss av alt hva det moderne samfunnet har å tilby, legger vi igjen data om oss selv. Det er når vi tar på oss hatten som næringslivsaktører, arbeidstakere eller politikere at vi må forstå denne dataen og se den som en verdifull råvare. IKT-bransjen står og tripper etter å rulle ut store framsynte løsninger, men enda er det mange som ikke kjenner til gullgruven de har lagret i skyen eller på serverrommet.

Etikk, sikkerhet og personvern har lenge vært en viktig diskusjon, og det fikk en oppblomstring etter at Edward Snowden lekket amerikanske etterretningsopplysninger. Personverndiskusjonen har aldri vært så kompleks som innen big data, og det krever mye hjernekraft av både politikere, forvaltningen og domstolene. Men er de i takt med befolkningens holdninger?

Abelia har undersøkt hva Norges befolkning mener, og det er god oppslutning rundt myndighetenes bruk av avanserte dataanalyser for å utøve deres rolle, enten det er i jakten på terrorister (70 prosent vil godta dette) eller smuglere (80 prosent). Det er nærliggende å tro at lengre tids fokus på terrorisme og sikkerhet har skapt en bevissthet og en anerkjennelse av behovet for å etterforske ved hjelp av moderne metoder. I tillegg mener mange at dette ikke vil berøre dem, og derfor anses det som mindre problematisk.

Det offentlige sitter på store mengder data som kan automatisere mange oppgaver vi i dag må gjøre manuelt. 60 prosent mener offentlige myndigheter i større grad bør utnytte data om innbyggere for å gi bedre offentlige tjenester, mens bare 20 prosent er mot. Denne type tjenester er fortsatt nye for veldig mange, og det er fortsatt en viss usikkerhet.

World Economic Forums IKT-indeks viser at Norge er i verdenstoppen på privat bruk av IKT, mens næringslivets bruk plasserer oss som nummer 10 av 143 land i undersøkelsen. Den offentlige bruken sender oss imidlertid helt ned på 24. plass. Det er et tydelig signal om at norske forbrukere og bedrifter har kommet seg ut av den digitale skyggen – og at det offentlige må følge etter.

En redigert versjon av kronikken stod på trykk i Finansavisen 28.09.15.

Kontaktperson Kjetil Thorvik Brun

kjetil@abelia.no

+47 916 00 877