Antallet nordmenn over 67 år vil øke fra 650.000 i 2012 til 1,3 millioner i 2040. Det er en dobling sammenlignet med i dag. Norge kan velge å se på den kommende eldrebølgen som et potensielt stort industrieventyr, snarere enn kun et problem, men regjeringen bidrar ikke, mener Abelia.

Vil bo hjemme

– Eldre ønsker å bo hjemme lenger, og det finnes allerede teknologi som muliggjør dette. Likevel forsøker det offentlige å drive velferdssektoren på samme måte som i 1980, ved å sende stadig flere av oss på sykehjem, samtidig som ny teknologi
og nye tjenester gjør det mulig for eldre å bo hjemme lenger, sier Abelia-leder Paul Chaffey.

I forrige uke skrev Teknisk Ukeblad om Værnesregionen, som er først ute med å ta i bruk sensorbaserte alarmer som sender informasjon fra pasientens bolig direkte inn i pasientens journal. Teknologien er forventet å effektivisere arbeidsdagen til hjemmesykepleiere og redusere behovet for sykehjemsplasser.  Men Selbu og Stjørdal kommuner representerer heller unntaket enn regelen når det kommer til å ta ny velferdsteknologi i bruk. Chaffey viser til en undersøkelse utført av KS – kommunesektorens organisasjon – som sier at nær halvparten av landets kommuner ikke har vurdert velferdsteknologi i framtidige planer.

Misbruker forbrukermakt

I år kjøper offentlig sektor varer og tjenester for mer enn 400 milliarder kroner. Kommunene opplever stor pågang fra leverandører som vil selge sin teknologi, men er avventende til å kjøpe inn velferdsteknologi som allerede er på
markedet. – Kommunene favoriserer trygge, men ineffektive løsninger og resultatet er nesten ingen fornyelse. På den måten misbruker det offentlige sin forbrukermakt, og brukerne får et dårligere tjenestetilbud, sier Chaffey. Regjeringen lanserte nylig stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg», og de får skryt av blant annet Abelia og Telenor Objects for å gi en god analyse av utfordringene eldrebølgen kommer til å gi.

Tirsdag ga regjeringen 100 millioner kroner i omsorgstiltak i revidert statsbudsjett. 55 millioner av disse skal gå til et program for å styrke velferdsteknologi, og målet er at slik teknologi skal være en integrert del av omsorgstjenestene i 2020. Abelia er godt fornøyd med konkrete midler, men sier det er viktig at støtten blir varig.

- Tiltaket er et skritt i riktig retning, men det høres ikke forpliktende ut på sikt. Vi håper denne satsningen blir mer enn et program, sier Chaffey. Han legger til at den nye teknologipotten er langt mindre enn Hagen-utvalgets opprinnelige forslag om å sette av en prosent av kommunesektorens årlige omsorgsutgifter til forskning, utvikling og innovasjon. Regjeringen får også kritikk for at de ikke har sett på samspillet mellom det offentlige og privat næringsliv, for å sikre utvikling av riktig teknologi
for den kommende eldrebølgen. –

Kommunene har fortsatt lite kjennskap til mulighetene, begrenset kompetanse på innovasjon gjennom offentlige anbud og kortsiktige budsjetter som hindrer investering i langsiktige, lønnsomme tiltak. Stortingsmeldingen mangler tiltak for å heve innkjøpskompetansen i kommunene, sier Chaffey. Ifølge KS undervurderer imidlertid næringslivet ofte kompleksiteten i tjenestene kommunene skal levere, og rollen de har. – Det trekkes ofte fram at kommunene ikke kjenner til hva som finnes av velferdsteknologi, men det er også slik at leverandørene heller ikke kjenner kommunesektoren. Det er viktig at kommunene analyserer behovet sitt før de velger leverandør og teknologi, sier strategisk
rådgiver Åshild Willersrud, og viser til at forskningsmiljøene kan være til god hjelp her.
 

Bedre enn sitt rykte

Administrerende direktør i Telenor Objects, Johan Ivarsson, mener at kommunene er bedre enn sitt rykte.
– Spør norske kommuner om de har tatt i bruk velferdsteknologi og mange vil svare nei. Men hvis du spør om de har tatt i bruk trygghetsalarm, så vil de fleste svare ja. Vi er flinke til å innføre, men dårlige til å snakke om det. Se på Skottland, de er kjent for å være langt fremme på velferdsteknologi, men har ikke kommet mye lenger enn oss, sier Ivarsson.

 

Nedenstående artikkel er å finne i siste nummer av Teknisk Ukeblad,  Dette temaet sammen med andre temaer som berører det digitale Norge vil bli diskutert på Abelias lange frokost den 22.05 med Rigmor Aaserud.