Statsbudsjettet for 2016 er et budsjett for et Norge i omstilling, og i Abelia sto jubelen i taket når det ble klart at vi har fått gjennomslag for en lang rekke viktige politikkområder. Likevel kan det virke som det mangler noen deler i den omstillingsmotoren som skal ta oss inn i et Norge i fremtiden. Det er mye vi i IKT-bransjen kan glede oss over, men dessverre er det noen tårer å felle.

IKT-budsjettet er spredt rundt om i en stor bredde av statsbudsjettet. Dette er i utgangspunktet et godt tegn, da det tyder på at vesentligheten av IKT blir omfavnet av en stor bredde av det offentlige Norge. Statssekretær Paul Chaffey har også vært opptatt av å fremme at dette er et budsjett som adresserer utfordringene knyttet til siloer og småkonger rundt om i riket. Det er vel og bra, men statsråd Sanner og hans statssekretær Chaffey burde kanskje tatt litt mer av kaken selv. På den måten kunne kanskje budsjettet i større grad fremstått som en enhetlig strategisk IKT-satsning på fornying, forbedring og forenkling.

Det er en rekke enkelttiltak som er verdt å kjenne til for bransjen:

  • 205 millioner kroner til modernisering av saksbehandlingssystemene i Brønnøysundregistrene.
  • 150 millioner kroner til modernisering av IKT- tjenestene i NAV
  • 140 millioner kroner til arbeidet med å utvikle nytt motorvognregister – Autosys kjøretøy.
  • 101 millioner kroner til å starte en modernisering av folkeregisteret.
  • 100 millioner kroner til IKT- modernisering i politiet
  • 75 millioner kroner til en ny ordning for medfinansiering av små og mellomstore IKT-prosjekter.
  • 41,3 millioner kroner til modernisering av e-reseptløsningen
  • 36 millioner kroner til Kartverket for å etablere en ny digital kartmodell
  • 30 millioner kroner til Kartverket for prosessering av dybdedata og digitalisering av pantebok og plandata.
  • 25 millioner kroner for å legge til rette for etablering av nettapotek i Norge.
  • 21,2 millioner kroner til Husbanken for å ferdigstille eSøknad for startlån og å utvikle et saksbehandlersystem i kommunene.
  • 5,5 millioner kroner til utvikling av informasjonsportal om dagligvarer for forbrukerne
  • Datasentre med forbruk på over 5 megawatt får redusert elavgift fra 13,65 øre til 0,48 øre pr kWh.
  • Innovasjons- og gründersatsning med 100 millioner til pre-såkornfond, 150 millioner til etablerertilskudd og 90 millioner til FORNY2020.
  • 250 friske millioner kroner til styrking av Etterretningstjenesten med særlig fokus på teknologisk og kapasitetsmessig modernisering.
  • 12 millioner til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for å øke kapasitet til å avdekke falske basestasjoner
  •  5 millioner til prøveprosjekt for programmering som valgfag på ungdomstrinnet

Her er det mye som er bra. Med dette kan vi forvente et oppgradert Altinn og folkeregister, flere små og mellomstore digitaliseringsprosjekter i staten, bygging av flere store datasentre i Norge, flere oppstartsselskap som vil lykkes og det vil styrke oppgraderingsprosjekter enkelte av de vesentlige offentlige tjenestetilbudene og felleskomponenter for å nevne noe. I IT-bransjen kan vi altså glede oss over en rekke nye anbud som kommer.

Kommunereform og velferdsteknologi er taperne

Kommunereform og velferdsteknologi er to av taperne i 2016-budsjettet. Abelia ser på det som bekymringsverdig at det ikke allokeres midler spesifikt til IKT som del av kommunereformen. Kommunenes inntekter øker med 7,3 milliarder kroner, hvorav 4,7 milliarder er frie midler. Kombinasjonen av frie midler og den erkjente mangelen på IKT-kompetanse hos ledere i offentlig sektor gir grunn til bekymring for fokuset på digitalisering og automatisering av kommunal tjenesteyting. I dag bruker kommunene 0,2 prosent av sitt helsebudsjett på IKT-drift og –investeringer. Dette illustrerer hvor kort kommunene har kommet i implementeringen av velferdsteknologi og at frie midler neppe kommer til å medføre nødvendig satsning på å gjøre de varme hendene mer tilgjengelig for de som trenger det.

Mye av nøkkelen til Norges fremtidig konkurranseevne ligger i å modernisere det norske utdanningsløpet. Det er behov for en fullstendig gjennomgang av fagplanen og å inkludere IKT-fag og pedagogisk bruk av IKT-verktøy er helt vesentlig. Videre bør det satses på flere IKT-studieplasser i høyere utdanning. Ennå har ikke regjeringen tatt tilstrekkelig innover seg betydningen av dette. Statsbudsjettet inkluderer et prøveprosjekt med programmering som valgfag i ungdomsskolen, og at søkere til praktisk-pedagogisk utdanning med teknologi, matematikk eller naturfagsutdanning bli prioritert. Dette er bra, men det er et mikroskopiske steg i riktig retning.

Gode tiltak, klare forbedringsmuligheter

Videre er støtten til bredbåndsutbygging mer enn halvert, fra 110 til 51,5 millioner kroner. Dette står i sterk kontrast til de 700 millioner kronene i statsstøtte til bredbåndsutbygging det ble søkt om fra kommunene rundt om i landet i 2015. Dette vil få følger for bredbåndsdekningen i utkantstrøk i Norge.

Ser vi på helheten er dette et budsjett som gir god grunn for IKT-bransjen til å glede seg til 2016, men det er på ingen måte vanskelig å identifisere forbedringsmuligheter.

Les også: Dette betyr budsjettet for kunnskapsnæringen.

Kontaktperson Kjetil Thorvik Brun

kjetil@abelia.no

+47 916 00 877