Det kom frem på møter Abelia nylig hadde med representanter for EU-kommisjonen i Brussel. EU er stort sett positive og mener nye digitale plattformer gir muligheter for vekst og etablering av nye arbeidsplasser. Det trenger Europa. Samtidig frykter EU at medlemslandene møter utviklingen ulikt og risikerer å regulere for tidlig, og dermed hindre den innovasjonen "delingsøkonomien" kan gi.

Det er varslet flere initiativer fra EU det neste året. En første "flash report" er ventet om få dager.

I mars vil mer omfattende retningslinjer bli presentert for medlemslandene. Retningslinjer er ikke like strenge som direktiver, men er mer å regne som anbefalinger for hvordan medlemsland bør møte delingsøkonomien. Rapporten vil inneholde konkrete eksempler og løsninger. Anbefalingene vil også være viktige for Norge og det utvalget finansdepartementet Siv Jensen har varslet at regjeringen vil sette ned.

Det digitale indre markedet forutsetter lik regulering. EU-kommisjonen ser nå at medlemslandene velger ulik tilnærming til delingsplattformer. Mens enkelte ønsker å deregulere drosjenæringen, velger andre å forby Uber og lignende selskaper.

Nederland, Tyskland og Storbritannia trekkes frem som land som er kommet langt. Samtidig er det interessant å merke seg at aktørene i delingsøkonomien blir mer positivt mottatt i landene der de har organisert seg i en arbeidsgiver- eller interesseforening.

EUs engasjement for digitalisering og samarbeidsøkonomi handler ikke utelukkende om det digitale indre markedet, men også om muligheter for vekst, innovasjon og etablering av nye arbeidsplasser. Det er også stor interesse for potensialet til å redusere svart arbeid og skatteunndragelse.

Plattformene må følge loven

I likhet med Norge har EU diskusjoner om arbeidsrett, skatt og hvordan forbrukere skal beskyttes. En fellesnevner er nasjonale reguleringer som er skapt av andre behov i en annen tid, og som kolliderer med en økonomi som i sin natur er grenseløs.

Et sitat fra Storbritannias høringssvar til EU-kommisjonen illustrerer dilemmaet godt:

"We shouldn’t create laws specifically for platforms, but platforms shouldn’t be above the law. (…) We wouldn’t seek to regulate freight, fridges, friendships and freedom of speech in one single instrument, under a single definition and should not begin to do so now, simply because platforms share some common characteristics".

I EU brukes betegnelsen samarbeidsøkonomi (collaborative economy) i stadig større grad for å ta høyde for de ulike forretningsmodellene. Europaparlamentet har gjort en undersøkelse om samarbeidsøkonomien som viser bredden i problemstillingene. Den inneholder en rekke forslag til politiske løsninger, og en av konklusjonene i rapporten må kunne tolkes som en klar advarsel til EU:

"If Europe tries to fight against this change, it will suffer badly because the change will eventually come, whether it is wanted or not, and it will be shaped according to someone else’s agenda".

Det haster

For EU haster det med å få hendene på rattet i forhold til alle sider ved digitaliseringen. USA er en dominerende kraft i den delen av næringslivet som leverer tjenester til forbrukere på nettet. Europa har fortsatt en mulighet til å innta en ledende rolle i digitaliseringen av industrien, men må handle raskt og klokt.  

Selv om det ikke ser ut til å komme noen nye lover og direktiver om delingsøkonomien med det første, kan EUs arbeid og anbefalinger være til stor inspirasjon for norske myndigheter. Ikke minst kan innsikt i EUs arbeid gi Norge mulighet til å være en av premissleverandørene for arbeid med delings- og samarbeidsøkonomien i Europa.