Det er derfor oppsiktsvekkende at de ikke svarer på de grunnleggende utfordringene vårt samfunn står overfor, hva gjelder fornying og omstilling, sier Chaffey.

Produktivitetsveksten i Norge flater ut og Norsk næringsliv taper innovasjonsevne i forhold til konkurrentlandene. For å løse de store samfunnsutfordringene knyttet til velferdsstatens bærekraft og næringslivets behov må næringslivets omstillingsevne og konkurransekraft styrkes gjennom intensivert og målrettet forskning, innovasjon og kommersialisering i næringsliv og offentlig sektor. Dessverre svarer ikke regjeringens stortingsmelding om forskning på noen av de store utfordringene.

- Dette er nok en snever og puslete forskingsmelding. Både statsministeren og forskningsministeren framstår uinspirert. De ser ikke til å ha fått med seg at norsk næringsliv er i ferd med å prise seg ut av det globale markedet. Om vi skal opprettholde vårt høye velstandsnivå, lav ledighet og vekst må vi konkurrere på kvalitet, sier Chaffey.

En ubrukt omstillingsmotor

Norsk næringsliv må settes i stand til å være en omstillingsmotor for norsk økonomi. Etter åtte år har regjeringen fortsatt ikke forpliktet seg til å øke den samlede forskningsinnsatsen til et nivå tilsvarende andre vestlige land. Regjeringen har ikke gjort nok for å ta igjen forspranget innen næringslivsrettet forskning og innovasjon.
I Perspektivmeldingen som ble lagt frem 22. Februar heter det at "Fortsatt høy økonomisk vekst fordrer høyt nivå på humankapitalen og gode insentiver til innovasjon og omstilling, slik at vi kan fortsette å bedre anvendelsen av arbeidskraft, kapital og naturressurser." Regjeringens egne tall viser Norge bruker kun 0,13 av BNP til FoU i næringslivet, vesentlig mindre enn andre høykostnadsland.

- Forskingsmeldingen virker nesten løsrevet fra Perspektivmeldingen. Vi hadde ventet at regjeringen inviterte til et felles krafttak for å operasjonalisere og kommersialisere den kunnskapen og kompetansene våre dyktigste forskere besitter. Konsekvensene kan bli at kvalitetsforspranget i Norge blir for lite i forhold til lønnsnivået, sier Chaffey.

Abelias krav til en nasjonal opptrappingsplan for forskningen

  1. Mål for utdanning av doktorgrader
  2. Mål for opptrapping av virkemidler for økt forskning og innovasjon i næringslivet
  3. Innretning og dimensjonering av forsknings- og innovasjonsvirkemidler for offentlig sektor
  4. Mål for opptrapping av internasjonalisering av forskningen
  5. Plan for forbedring av konkuransevilkårene for den anvendte forskningen
  6. Plan for forskingsinfratruktur og – utstyr, inkludert store satsinger som krever en ekstraordinær innsats
  7. Opptrappingsplan for bevilgninger til Forskningsrådets tematiske og brukerstyrte programmer
  8. Utviklingsplan for høyere samfunnsmessig avkastning av forskingen
  9. Utviklingsplan for bedre samarbeid og arbeidsdeling i det norske forskningssystemet