Offentlige virkemidler for forskning og innovasjon skal gjøre en forskjell for å øke samlet verdiskaping i Norge. Mens Regjeringen ser på delene stykkevis og delt, forholder seg næringslivet til helheten. Tiden er moden for Norges første integrerte forsknings- og innovasjonsmelding i 2013.

Norge er et høykostland med et stadig mer avansert og spesialisert næringsliv. I en åpen kunnskapsbasert økonomi som Norge er kompetent, tilstrekkelig og effektiv offentlig forsknings- og innovasjonsstøtte en stadig viktigere rammebetingelse, på lik linje med samferdsel, skatt og utdanning. Vi må være litt flinkere enn andre til å organisere samspillet mellom bedrifter, akademia og myndighetene.

Andelen norske foretak som rapporterer at de utvikler produkt- og prosessinnovasjoner har ifølge SSB, gått kraftig ned, fra 31 prosent til 24 prosent i løpet av de siste seks årene.

Derfor er det nødvendig å se på organiseringen og virkemiddelbruken som utgjør myndighetenes forsknings- og innovasjonspolitiske verktøykasse.

Nylig ble evalueringen av Forskningsrådet lagt frem. Den konkluderte med at Forskningsrådet "fungerer godt". Tilsvarende ble konklusjonen at SIVA og Innovasjon Norge "oppfyller målsetningene" og "skal bli enda bedre". Konklusjonene er trolig riktige, isolert sett, men alternativer til dagens virkemiddelbruk og organisering for å oppnå mer innovasjon, samt koordinering for å få det til på en best mulig måte er i liten grad drøftet.

Nå er delene av systemet evaluert. Tidspunktet for en evaluering av hele det offentlige støttesystemet har aldri har vært bedre. Man bør stille åpne spørsmål ved hvordan man kan oppnå bedre resultater gitt de ressurser som brukes, uavhengig av dagens struktur. På den måten kan forsknings- og innovasjonspolitikk dreies fra "stykkevis og delt", til helhetlig politikk.

Enkelte virkemidler fremstår i dag som spesielt fragmenterte og lite koordinerte i forhold til målene de skal oppnå. Særlig gjelder dette virkemidler som skal stimulere til økt fremvekst av nye kunnskapsbaserte vekstbedrifter av internasjonalt format. Stimulans til bedrifter som kjennetegnes av risikofylt innovasjon i tidlige faser er spredt i en rekke små programmer i Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Kompetanse og kapital rundt dette bør samles og koordineres med en klar målsetning om vekst, internasjonalisering og verdiskaping.

En styrket og bedre koordinert forsknings- og innovasjonspolitikk er nødvendig. Hvordan dette skal gjøres bør drøftes nærmere. I EU generelt og i vårt naboland Sverige spesielt legges det nå fram integrerte og forsknings- og innovasjonsmeldinger. I Norge har Regjeringen så langt ikke latt seg inspirere av en slik tanke. Vi mener at samarbeid på tvers av de mest relevante departementene om å legge fram en integrert forsknings- og innovasjonsmelding vil tvinge fram en mer helhetlig, innovativ og effektiv politikk og virkemiddelbruk. Det hadde vært bra for næringslivet og for landet!

Kontaktperson Daniel Ras-Vidal

daniel.ras-vidal@abelia.no

+47 404 71 869