Norge står foran store utfordringer, og langtidsplanen slår fast at vi ikke kan være best på alt, men kan være best på noe. Den er også forpliktende, både ved å slå tydelig fast at norsk forskningsinnsats skal økes til tre prosent av bnp, og gjennom å peke ut områder som hav, klima, fornyelse av offentlig sektor, et innovativt næringsliv og muliggjørende teknologier som satsingsområder.

Vi deler Aasens vurdering om at planen ikke i samme grad er tydelig innen høyere utdannelse, men langtidsplanen er et godt utgangspunkt for et helt nødvendig løft for den anvendte forskningen. I statsbudsjettet har Regjeringen fulgt opp med stimuleringsmidler i EU­forskningen, mens langtidsplanen slår fast at det skal komme flere nærings­PhDer og bygges to store forskningsbygg i Oslo og Trondheim. Planens svakhet er at den ikke er konkret nok. Abelia har særlig etterlyst forpliktende satsinger innenfor de tematiske retningene, særlig er det nødvendig for «muliggjørende teknologier». Behandlingen i Kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen synliggjør at det også på Stortinget er usikkerhet om hvordan dette skal skje. Vi mener Regjeringen bør skjele til 21­ strategiene som er gjennomført på andre områder, for eksempel HelseOmsorg21. Det er ikke plandokumentet i seg selv, men hvordan den blir fulgt opp som blir avgjørende. Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia.

Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv tirsdag 10. februar

Kontaktperson Håkon Haugli

hakon.haugli@abelia.no

+47 905 31 025