Forskningen i Norge utføres av næringslivet, universiteter, høyskoler og de uavhengige forskningsinstituttene. Norge har utviklet sterke forskningsinstitutter innen energi, IKT, maritimt, sjømat, miljø, landbruk, utenrikspolitikk, samfunnsfag og mye mer og de er spredt over hele landet.

Forskningsinstituttene opererer i en konkurranse. Oppdragene vinnes i et åpent marked, hvilket gjør at de hele tiden må presterer bedre. De leverer høy kvalitet og skaper nytte og verdi for sine kunder.

Næringslivet er i ferd med å "stivne" i eksisterende marked og produkter. Forskningsmiljøene kan imidlertid spille en viktig rolle som omstillingsagenter for næringsliv og offentlig sektor. Utfordringen er at det er liten betalingsvilje for forskning som grunnlag for fremtidig omstilling. Markedet fungerer ikke slik.

Instituttene er satt på sparebluss. Basisbevilgningen er sunket til 11 % av omsetningen. Dette er langt etter utenlandske konkurrenter og så lavt at det hemmer deres evne til å være omstillingsagenter.  For å snu utviklingen må nye tiltak iverksettes. Det haster og flere land ligger foran oss. Næringslivet og offentlig sektor må gis incitamenter til mer omstilling, forskning og nyskaping og her er instituttene et viktig verktøy.

Les også: Syltynn forskningsmelding

Les kronikken i DN 110213 her: Omstilling gjennom forskning

Les også FFAs pressemelding: Melding i utakt med virkeligheten