Den anvendte forskningens rolle i forskningslandskapet stod på programmetInstituttenes kjennetegn var utgangspunktet; tematisk forskning som bidrar til innovasjon og samfunnsutvikling. To eksempler på hvordan anvendt forskning gir kunnskap som skaper utvikling og innovasjon ble presentert innledningsvis; Fafo viste hvordan samfunnsvitenskapelig forskning har bidratt til ny politikk og nye virkemidler i kvalifisering og integrering av flyktninger. NORSAR fortalte historien fra forskning til kommersialisering innen seismisk modellering som overvåker bl.a. olje- og gassreservoarer.

De ulike instituttgrupperingene ble presentert og viste at om sektoren er heterogen, så er fellestrekkene dominerende. Forskningsinstituttene mobiliserer brukere av forskning. Da er også offentlig innkjøpsreglement viktig. Instituttene er tett på brukerne av kunnskapen og i forkant så en kan legge grunnlag for den kunnskapen som brukerne, enten de er næringsliv eller offentlig sektor, har bruk for fram i tid. Basisbevilgningen er avgjørende for å legge det kunnskapsgrunnlaget som oppdragsgiverne høster på.

Innen EU-forskning og Horisont 2020, anerkjente både statsråd og statssekretær at styrking av Stim-EU er avgjørende for å nå målet om 60% økt retur. I tillegg skal Forskningsrådet gå gjennom alle sine virkemidler for å vurderer hvordan de stimulere til økte deltakelser i H2020. Bjørn Haugstad uttrykte at et forenklet regelverk i H2020 også må innebære mer forutsigbarhet når det gjelder revisjon. Mobilisering av flere miljøer må til. Ernst Kristiansen foreslo bl.a. at Stim-EU også kan stimulere til at erfarne forskningsmiljø inkluderer nye aktører i søknader. Mobiliseringsfunksjonene i Forskningsrådet og Innovasjon Norge er gode og bør utgjøre en sømløs tjeneste for brukermiljøene.

Avslutningsvis ble struktur i forskningen diskutert med utgangspunkt i arbeidet med Stortingsmelding om struktur i UH-sektoren og dialogmøtene som har vært avhold i regionene. Statsråden har merket seg at noen av UH-institusjonene har tatt opp forholdet til instituttene spesielt i dialogmøtene. Forskningsinstituttene er pragmatiske og markedstilpassede og ønsker å delta i strukturdiskusjonene, jfr også samarbeidskonferanse mellom UHR og FFA den 17.nov, der tema er struktur i norsk forskning. Strukturendringer vil skje, og en må sikre at de styrker miljøene i retning målene om mer robust, konkurransedyktig og framtidsrettet forskning som bidrar til å løse de store samfunnsutfordringene.

Kontaktperson Agnes Landstad

agnes.landstad@abelia.no

+47 915 46 610