Norges omstillingsbehov begrenser seg ikke til de umiddelbare følgene av oljeprisfallet. Det er behov for grunnleggende endringer som gjør at vi kan bidra til å unngå en global klimakatastrofe, møte behovene til en aldrende befolkning og evne å utnytte ny teknologi i stadig raskere tempo. Vår evne til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap vil bli avgjørende. Forskning bidrar til omstilling, til kunnskap om omstilling og til forståelse for behovet for omstilling.

I året som har gått har regjeringen lagt frem langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og mottatt første delrapport fra produktivitetskommisjonen. Langtidsplanen representerer et taktskifte i norsk forskningspolitikk. Den er et godt verktøy for forskningsprioriteringene i statsbudsjettene fremover. Delrapporten fra produktivitetskommisjonen tar utgangspunkt i at veksten i produktivitet fra 2005 har vært lavere enn vi har vært vant til. Fallet i oljeprisen er en påminnelse om Norges langsiktige omstillingsbehov, og utfordringene må møtes gjennom bedre koblinger mellom utdannings-/forskningsmiljøer og næringslivet.

Allikevel viser Forskningsrådets ferske indikatorrapport at Norges totale forsknings- og utviklingsinnsats utgjør 1,65 prosent av BNP. Norge ligger dermed betydelig bak snittet for Norden og OECD. Når det gjelder offentlig forskning ligger imidlertid Norge helt i toppen. Fremtidige satsinger må derfor ha to mål: Bidra til å mobilisere næringslivet og til at kunnskapen tas i bruk. Her er økt bruk av teknologi, innovasjonsevne og det kunnskapsbaserte næringslivets evne til å bidra til nødvendig fornying av offentlig sektor er viktige stikkord.

Langtidsplanen som ble lansert i fjor har skapt store forventninger. Et enstemmig Storting har sluttet seg til målet om at tre prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling innen 2030, og at offentlig finansiert forskning skal utgjøre én prosent innen 2019. Skal næringslivets forskningsandel øke til to prosent av BNP innen 2030, må virkemidlene som utløser næringslivsforskning styrkes i en overgangsperiode fra 2019 til 2030. Det er ingen automatikk i at forskning bidrar til omstilling, verdiskaping, sysselsetting og eksportinntekter. En del av forskningen verken har eller skal ha dette som mål, men mye av forskningen kan skape endring og kommersialiseres. Denne forskningen er del av det store økosystemet for innovasjon som Norge i årene fremover må styrke.

Målet om tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til forskning og utvikling må følges opp med en årlig opptrapping, rettet mot de tematisk prioriterte områdene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Abelia støtter opp om de prioriterte tematiske områdene muliggjørende teknologier, klima og miljø, fornyelse i offentlig sektor, hav og et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. Veksten i offentlige forskningsmidler må kanaliseres til disse viktige samfunnsområdene.  De næringsrettede virkemidlene i Forskningsrådet som skal bidra til konkurransekraft og innovasjonsevne må prioriteres, som SkatteFUNN, BIA, FORNY og Nærings-PhD.

Det er ikke likegyldig hvor vi bruker forskningsmidlene. Mer forskning skaper ikke automatisk mer omstilling. Helt avgjørende blir det derfor at friske midler rettes dit de gir størst samfunnseffekt. I tillegg må de sees i sammenheng med forutsetningene for å ta kunnskapen i bruk. For eksempel vil ny kunnskap være viktig for kommunene, men mest av alt trenger de verktøy og ressurser som gjør dem i stand til å ta i bruk nye og forskningsbaserte løsninger.

"I fjorårets trontale fremhevet regjeringen at den største trusselen for den norske modellen er at vi ikke klarer å omstille oss i tide. Selv om vi har oppnådd mye, så har vårt samfunn over tid ikke investert nok i infrastruktur, kunnskap, forskning og innovasjon", lød det fra Hans Majestet Kongen under åpningen av Stortinget 2. oktober.

Regjeringens ord er gode og forpliktende. Forskning og anvendelsen av denne er viktige bidrag til omstillingen og bidrar til ny teknologi og innovative løsninger – som igjen leder til nye eksportmuligheter for norsk næringsliv. Det er derfor avgjørende at regjeringen prioriterer dette i statsbudsjettet for 2016.

Dette innlegget ble publisert på e24.no søndag 4. oktober.

Kontaktperson Håkon Haugli

hakon.haugli@abelia.no

+47 905 31 025