Et av forskningsinstiuttets laboratorier, hvor det forsker på strømninger i petroleumsrør. Foto: Abelia
Et av forskningsinstiuttets laboratorier, hvor det forsker på strømninger i petroleumsrør. Foto: Abelia
Radioaktive legemidler kan oppdage kreft. Foto: IFE
Radioaktive legemidler kan oppdage kreft. Foto: IFE

Med godkjennelse fra Stortinget startet Norge i 1948 en satsning på Atom-forskning på Kjeller. Institutt for energiteknikk (IFE) har siden dette forsket på energi, petroleum, fysikk, nukleærteknologi, og mange av disse områdene er fortsatt aktive på det gamle reaktoranlegget på Romerriket. Reaksjoner skjer både innenfor og utenfor anlegget. Abelia tok derfor turen opp til instituttet for å lære mer om deres forskning og innovasjon.

Et radioaktivt svar på kreftgåten? 

IFE har jobbet med radioaktive legemidler siden 1950-tallet, og har en unik kompetanse på området. Hvert år blir cirka 1- 2 prosent av Norges befolkning undersøkt med hjelp av nukleærmedisin. Pasienten får en liten mengde radioaktivt stoff gjennom en sprøyte eller en kapsel. Det radioaktive stoffet dirigerer radioaktiviteten til det organ vi ønsker å undersøke. Stoffet vil fordele seg på en annen måte i sykt vev enn i friskt vev. På denne måten er det enkelt for legen å se hvorvidt pasienter har kreft under PET- og CT-scanning.

Isotopene inneholder små doser radioaktivitet og har kort halveringstid som ikke lager skader på kroppen. Isotopene kan også brukes til behandling av kreft ved at de minsker kreftceller. IFE kontrollerer og distribuerer radioaktive legemidler til norske sykehus. 

Fornybar energi er fremtiden.

Hvis noen sier vindenergi tenker de fleste på møllene i vårt flate naboland, Danmark. Vindenergi har vært Danmarks store varemerke i det fornybare energi- markedet. Hva om Norge kunne bygge seg like store på dette markedet? Mange tiår med erfaringer fra offshoreindustri og leverandørindustri gir Norge et godt utgangspunkt for å utvikle ny teknologi for offshore vindmøller. Utfordringene består i å bygge vindmøller som tåler de tøffe værforholdene og påkjenningene, slik at utgiftene til vedlikehold ikke blir for høye.

IFE har sterkt fokus på å utvikle vindmøller til havs, og er spesialister innen simuleringer av flytende vindturbiner. Vi samarbeider med de store, norske aktørene på området, og blant annet har IFE deltatt i utviklingen av Statoils testturbin ”Hywind”.

Kompetanse for å takle det ukjente.

Flere steder i verden har mennesker ansvar for komplekse systemer – systemer hvor menneskelig svikt kan få katastrofale konsekvenser. For å unngå dette kommer flere av disse menneskene til Halden for å trene på beredskap.  Utfordringen er å etablere robuste beredskapsorganisasjoner, såkalte virtuelle organisasjoner. Disse må ha relevante ressurser, informasjonsbærere og kompetanser tilgjengelig for beslutningstakere og aksjonsledere i en gitt situasjon til rett tid, uavhengig av organisatoriske og geografiske skillelinjer. 

IFE har i sine beredskapsprogrammer valgt som scenario å fokusere beredskap innenfor olje & gass-virksomheten i nordområdene fordi utfordringene her er betydelige. Dette ekskluderer likevel ikke annen industri eller andre geografiske områder, siden det her ligger til rette for kunnskaps- og erfaringsutveksling. IFE har en unik stilling innenfor beredskap fordi instituttet kan kombinere kunnskap og kompetanse fra anvendt forskning, eksperimentelle undersøkelser, metodekunnskap og spisskompetanse som de har utviklet over mange år.
 

Fremtiden for instituttet

Atomreaktoren i Halden drives stabilt og sikkert, men er fortsatt et omstridt politisk tema, og mange ønsker å legge den ned. Instituttet har mange gode forskningsprosjekter i reaktoren, og ønsker å fortsette disse. Strålevernet har nettopp vurdert sikkerheten i reaktoren og deretter innstilt på konsesjon for 10 nye år for anlegget.

»Det er godt å vite at IFE har oppfylt det som er forventet av oss når det gjelder sikkerheten på anlegget og dokumentasjon av denne. Men jeg har også forståelse for at det finnes ulike oppfatninger om videre drift.» sier adm. direktør Eva S. Dugstad.

JEEP-II- og Haldenreaktoren, som altså er dagens reaktorer, ble bygget i henholdsvis 1967 og 1959. En gang skal de legges ned og dekommisjoneres men slik situasjonen er i dag, er det uklart  hva som kreves av Staten og av IFE ved et slikt scenarie. Dekommisjoneringskostnadene ble diskutert ved opprettelsen av reaktorene, og da var det tydelig at dette var et statlig ansvar. I dag vil dette være betydelige midler for IFEs egne budsjetter, og en slik kostnad vil gå utover midler til de andre forskningsprosjektene.

Selv om kostnaden er stor, blir den ikke mindre av at politiske myndigheter utsetter avgjørelsen om organisering og finansiering  av  en fremtidig  dekommisjonering. Det vil gi en stabilitet for IFEs øvrige forskningsvirksomhet  innenfor helse,  fornybar- og petroleumsteknologi, at det er klart hvilke rammebetingelser Instituttet må forholde seg til. Vil f.eks IFEs virksomhet innenfor fornybar energiteknologi måtte bekoste opprydding av Stortingets enstemmige vedtak om å bygge forskningsreaktorer i Norge i etterkrigstiden.  Abelia mener at stabilitet og satsning må være en forutsetning for en god drift av forskningsinstituttet. Her må politikerne på banen, vi forventer intet mindre på vegne av et av Norges verdensledende forskningsmiljøer.  

Vil du vite mer om IFE? Les mer her.