FFA mener:

«- Kampanjen er helt utenfor politisk kontroll og på tvers av politiske målsetninger, sier Gunnar Jordfald i FFA.»

Fakta

Transaksjonskostnadene vil trolig overstige skatteinngangen. Maksimal skatteinngang av instituttsektoren omsetning på ca 7,5 milliarder kroner blir neppe mer enn 50 millioner kroner.

Ønsker tverrpolitisk enighet

- Kampanjen er helt utenfor politisk kontroll og på tvers av politiske målsetninger, sier Gunnar Jordfald i FFA. Offisielt bruker Norge skattelettelse gjennom Skattefunnordningen for å fremme forskning i næringslivet. Når det gjelder de institusjoner som er opprettet ene og alene for å utføre forskning, inndras forskningsmidler gjennom beskatning. - Dette må endres, sier han.

Den enste måten å komme ut av uføret på, er å gå tilbake til den gamle ordningen. Alle forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra Norges forskningsråd, må få aksept for at de utfører allmennyttig virksomhet og ikke erverv. - Vi ønsker et tverrpolitisk samarbeid for å skjære gjennom og sikre at forskningsinstituttene kan drive sin forskning uten å måtte vurdere om det gir skatteplikt eller ei, sier Jordfald.

Lang prosess

Inntil Sintef ble dømt til skatteplikt i 2007, hadde forskningsinstituttene vært vurdert som institusjoner som ikke har erverv til formål, men tvert i mot utfører en allmennyttig funksjon i samfunnet. Saken åpnet for en kampanje for å gjøre de øvrige 50 forskningsinstituttene skattepliktige. Etter en haltende saksbehandling og ut fra en argumentasjon og virkelighetsbeskrivelse som det var vanskelig å kjenne seg igjen i, kom skattekravene.

TØI fikk til slutt medhold i sin klage

Mange klagde på avgjørelsene. Etter at to forskningsinstitutter (Norsk institutt for bygdeforskning og NIFU) hadde fått sine klager avslått, fikk Transportøkonomisk institutt, TØI, medhold i sin klage. Skatteklagenemnda hadde forståelse for at forskningsprosjekter fra Norges forskningsråd, EUs rammeprogram for forskning og andre forskningsfond ikke er skattepliktig oppdragsforskning. Et særpreg for denne type finansiering er at den som betaler, ikke forbeholder seg retten til forskningsresultatene, men tvert i mot forutsetter at resultatene publiseres og gjøres tilgjengelig for bruk og etterprøving. Det er forskningsinstitusjonene som formulerer prosjektene innenfor bestemte rammer som er oppgitt i utlysningen, og finansieringskilden forventer ikke forhåndsbestemte, spesifikke resultater og løsninger av forskningen. Prosjektene tildeles på basis av vitenskapelig kvalitet etter vurdering av oppnevnte fagfeller og ikke etter pris. I mange tilfelle forutsettes egenandeler fra de utførende institutter.


På samme måte kan heller ikke majoriteten av forskningsprosjekter for det offentlige regnes som erverv. Et annet moment er dessuten at instituttsektorens konkurrenter om forskningsmidler, dvs. universiteter, høyskoler, statlige institutter og forskningsinstitutter, ikke har skatteplikt.

Den siste utviklingen i saken er at Skattedirektoratet har varslet at de vil be om at TØI-saken overprøves av Riksskattenemnda. Dette er en instans som Skattedirektoratet i helt spesielle tilfelle kan be om å foreta en overprøving av Skateklagenemndenes avgjørelser. I 2009 behandlet Riksskattenemnda 11 saker. Skatteobjektet har ikke denne rettigheten. - Er dette riktig bruk av ressurser, spør Jordfald.

Skatteetaten må gjennomgå alle saker på nytt

For Sintef var slike forskningsprosjekter på det aktuelle tidspunkt ikke av omfattende omfang (under 15 %). For mange andre forskningsinstitutter er dette en av de dominerende finansieringskilder. Dette betyr at Skatteetaten må vurdere individuelt hvert eneste forskningsinstitutts virksomhet og prosjektportefølje å avgjøre skatteplikten. Allerede avgjorte saker må tas opp igjen og vurderes i forhold til TØI-saken. Dette må gjøres gjennomrettsapparatet og Bygdeforskning og NIFU stevner nå Skatteetaten for retten for å få omgjort tidligere avslag på sine klager. Grensetilfeller vil oppstå og vurderingene må gjentas når virksomheten endrer seg. Et institutt betaler skatt, men naboen gjør det ikke.

Transaksjonskostnadene vil trolig overstige skatteinngangen. Maksimal skatteinngang av instituttsektoren omsetning på ca 7,5 milliarder kroner blir neppe mer enn 50 millioner kroner. Riktig ressursbruk av Skattetaten?