Fakta om NERSC:

Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) ble etablert i 1986 og er et internasjonalt havmiljø-, polar- og klimaforskningsinstitutt. Fra 2012 har senteret status som nasjonalt miljøinstitutt med basisfinansiering fra Klima og Miljødepartementet. Senterets visjon er å “tjene samfunnet gjennom å øke kunnskapen om havmiljøet og klimasystemet i Fridtjof Nansens ånd”.

NERSC – Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling , tok sammen med kinesiske og norske partnere initiativet til å etablere Nansen-Zhu International Research Centre i Beijing i 2003. – Utgangspunktet for samarbeidet, er et høyst relevant tema – nemlig klima, sier Pettersson. Kompetansenivået og viljen til å samarbeide er høyt hos alle parter, og det gjorde at vi kunne komme i gang.

Hva er det viktigste man kan lære av hverandre?

- Sånn rent faglig er det mye å hente både på problemstillinger, metode og data. Det går begge veier. Videre så vil jeg påpeke at fortrolighet på et personlig nivå - over lang tid er essensielt. Da sklir mye av det andre på plass så å si av seg selv. Man opplever jo noen morsomme episoder underveis. Nordmenn i Kina har ingen sjanse til å forstå hva som står på hermetikkboksene i butikken. Her i Norge har vi opplevd kinesere som spiser leverpostei rett fra boksen med skje. Det er jo ikke til å komme bort fra at det er ulike kulturer, smiler han. Man må bygge opp tillitt og respekt for hverandre. De vi samarbeider med er høyt utdannede folk som er nysgjerrig, lærevillig og har mye å lære bort. Det gjør at vi oppnår gode resultater.

3 gode råd til deg som ønsker å samarbeide med Kina

Pettersson trekker frem tre hovedpunkter som er viktige i et samarbeidsprosjekt:

  1. Ha relevant kompetanse å bidra med
  2. Du må ha motiverte medarbeidere
  3. Jobbe bevisst med tillitt – det kan ta tid, men det er eneste måte å bli effektive på.

Hva har NERSC oppnådd gjennom samarbeidet med Kina?

- Samarbeidet har blant annet ført til at 44 kinesiske phd-kandidater har disputert. I tillegg til disputasene, har 15 stykker tatt eksamener på masternivå. En annen effekt er litt over 440 artikler i vitenskapelige tidsskrifter, sier han. Vi har også hatt en god del utveksling av forskere. Kinesiske forskere, med erfaring fra samarbeid med oss, har også fått jobb i andre institusjoner i Norge. Selv om de fleste studentene fortsetter sin forskerkarriere i Kina, har samarbeidet  også gjort dem godt kvalifiserte til å jobbe i Norge etter endt utdanning.

Har dere merket noe til de politiske utfordringene mellom Norge og Kina?

- Nei, det kan jeg ikke si i forhold til vårt forskningssamarbeid. De som trenger visum, får det – begge veier.

Bli med på miniseminar

3. september arrangerer FFA og Forskningsrådet miniseminar og forskningssamarbeid mellom Norge og Kina. Her finner du mer informasjon og mulighet for påmelding.

Kontaktperson Agnes Landstad

agnes.landstad@abelia.no

+47 915 46 610