Executive Vice President i Kongsberggruppen, Hege Skrytseth etterlyser flere tiltak på Årskonferansen. Foto: Abelia.
Executive Vice President i Kongsberggruppen, Hege Skrytseth etterlyser flere tiltak på Årskonferansen. Foto: Abelia.
Administrerende direktør i PRIO, Kristian Harpviken etterlyser en styrkning av forskningsinstituttenes strategiske handlingsrom. Foto: PRIO.
Administrerende direktør i PRIO, Kristian Harpviken etterlyser en styrkning av forskningsinstituttenes strategiske handlingsrom. Foto: PRIO.

Forskningsinstituttenes fellesarena(FFA) ønsker å bidra til å bygge morgensdagens kunnskapssamfunn, og på årskonferansen ble det blant annet diskutert hvordan instituttene kunne bidra til ytterligere fremragende anvendt forskning.

Klare beskjeder fra instituttsektoren til regjeringen. 

Daglig leder i FFA, Agnes Landstad var meget fornøyd med konferansen, og er særlig grad for statssekretær Bjørn Haugstads poengtering av forskningsinstituttenes styrke og tydelige rolle i utviklingen av Norge som kunnskapssamfunn.

- FFA mener en satsing både på næringsrettet forskning og på internasjonalisering må innebære konkrete tiltak. Særlig vil en vesentlig økning i STIM-EU være nødvendig for at norsk anvendt forskning skal kunne utvikle ytterligere internasjonalt samarbeid – og for at den norske returandelen fra EU skal holdes på dagens nivå eller helst øke. 

- Vi oppfordrer regjeringen til å se på tiltakene som ble løftet på årskonferansen fra de land som har høyere forskningsaktivitet og innovasjonstakt enn oss. Hvis Norge skal være konkurransedyktige, må vi lære av de beste og bli enda bedre, sier Landstad.  

Også direktør i institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Harpviken, savner bedre tiltak til instituttsektoren.

- Instituttene trenger å styrke sitt strategiske handlingsrom, først og fremst på den økonomiske sida. Generelt ser det ut til at ressurstilgangen blir bedre, men styringen av midlene blir stadig strammere. Dermed mister instituttene muligheten til å arbeide strategisk, bygge målrettet kompetanse, og satse langsiktig på tematikk de mener vil være sentral, mener Harpviken.

Sagt på Årskonferansen

Stortinget har satt seg som mål at Norge innen 2030 skal bruke 3% av BNP på forskning. Dette er en høy ambisjon som FFA støtter. Norge investerer under snittet i Europa i næringsrettet forskning og scorer under EU-snittet på innovasjon. Derfor haster det. Den kommende langtidsplanen for forskning blir et viktig redskap for å øke investeringene i forskning og innovasjon.

Statssekretær i kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad kunne ikke røpe noe konkret fra langtidsplanen, men lovet at forskningsinstituttene ville spille en stor rolle i planen.  Haugstad presenterte regjeringens 7 punkter for å bedre kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning, og han trakk særlig frem noen punkter han mente var relevante for forskningsinstituttene. 

EU-programmet Horizont2020 vil være viktig både faglig og på ressurssiden for regjeringen, og departementet ønsker at norske forskningsmiljøer skal hente ut mer midler fra programmet. I forrige rammeprogram hentet Norge tilbake 0,6 øre per krone man puttet inn, og regjeringen vil bruke returraten som en temperaturmåler for norsk forskning. Statssekretæren poengterte at en svekkelse av dagens returrate er vanskelig å forsvare politisk. Regjeringen vil derfor se på tiltak som kan redusere forskningsinstituttenes egenandel for å delta i programmet. 

Regjeringen ønsker, som instituttene, at Norge skal utvikle flere verdensledende miljøer for anvendt forskning, og langtidsplanen vil beskrive hvilket tiltak departementet ønsker å bruke, både nye tiltak og eksisterende tiltak vil vurderes her.

Regjeringen vil legge frem en strukturmelding for høyere utdanning med å sikte på å forbedre kvalitet i utdanningen. Her mente statssekretæren at det blir viktig å se på samvirke mellom instituttene og universitets- og høyskolesektoren.

Vi må lære av andre land.

Eksperter spår at Kina vil gå forbi USA som verdens største økonomi i 2014. En del av forklaringen er landets systematiske investeringer i utdanning og forskning. I en forskningsstormakt som Kina investerer flere av landets selskaper store summer i forskning årlig. Det var derfor veldig spennende å høre Vitenskapsråden på den norske ambassadens i Beijing, Thomas Hansteen sine betraktninger om forskning og innovasjon i Kina. Han kunne fortelle at Kina har hatt en enorm utvikling, og der hvor de tidligere hentet inn ekspertise ønsker landet nå å utvikle egen kompetanse. Tidligere har penger vært en viktig faktor, i dag er det talentene Kina etterspør for å utvikle et enda mer moderne kunnskapssamfunn.  Abelia og FFA spør når Norge skal starte sin strategi for å konkurrere om de samme spydspissene.

FFAs søster organisasjon i Danmark, GTS kunne fortelle hvordan Danmark har knekket innovasjonskoden. Deres direktør Ragnar Heldt Nielsen presenterte flere spennende tiltak fra nabolandet til forsamlingen. Blant annet har Danmark allerede nådd målet om 3 % av BNP i 2009, og flere regjeringer har satset målrettet på innovasjon og forskning. Et eksempel til mulig etterfølgelse er det danske innovasjonsfondet, hvor alle midler til forsking og innovasjon forvaltes av et fond.

Etterlysning!

Executive Vice president i Kongberggruppen, Hege Skryseth kom med en etterlysning til instituttene og politikerne – hun vil ha mer næringsrettet forskning, og tettere samarbeid med instituttene. Skryseth mente de felles målene i næringslivsforskningen må være å øke konkurransekraften og sørge for tilvekst i norsk næringsliv. Hun var opptatt at næringslivet og forskningsmiljøene måtte starte med samarbeid og samtale, fremfor å sette seg i en silotenkning om egne prioriteringer. 


Les mer om hva som ble sagt på Årskonferansen. 

Åpning ved Styreleder i FFA, Lars Holden

"Norge mot 2064 - drivkrefter i endring" ved Administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli.

"Verden satser på forskning og Kina satser på å bli verdens forskningssupermakt - hvilke utfordringer og muligheter gir det for norsk forskning?" ved vitenskapsråden ved den norske ambassaden i Beijing, Thomas Hansteen. 

"Danmark er blant de beste i Europa på innovasjon - har de knekket “innovasjonskoden”? ved daglig leder i danske GTS, Ragnar Heldt Nielsen.

"Innovasjon skaper global konkurransekraft i et verdensmarked i endring! Hvordan kan forskningspolitikken møte næringslivets behov?" ved Executive Vice President i Kongsberggruppen, Hege Skryseth. 

"En verdensledende offentlig sektor - slik skal offentlig sektor bli en drivkraft i forskning og innovasjon", ved statssekretær i kommunal og moderniseringsdepartementet,  Paul Chaffey. 

"Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?" ved styreleder i FFA, Lars Holden. 

"Langtidsplan for forskning - ambisjoner for instituttsektorens rolle i en ny forskningspolitikk" ved administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén. 

 

 
 
 

 

 

Kontaktperson Agnes Landstad

agnes.landstad@abelia.no

+47 915 46 610