I en artikkel i Aftenposten 27. mars oppfordrer kunnskapsministeren og europaministeren norske forskere til å bli flinkere til søke forskningspenger fra EU. Forsknings-Norge vil være med i EU-forskningen. Problemet er at det koster for mye for forskningsinstituttene. Vi vil sende utfordringen tilbake til regjeringen: Dere må bistå med nasjonal medfinansiering.

Det viktigste for å lykkes i EUs nye forskningsprogram H2020, er at vi tar i bruk den forsknings- og innovasjonsressursen som ligger i samspillet mellom virksomheter og institutter. Vi trenger midler for å få flere bedrifter med i programmet, slik Else-May Botten foreslår i spørretimen på Stortinget 2. april. Instituttene har en sentral rolle med deres styrke innen tverrfaglighet og anvendbarhet. Instituttene ønsker å øke den internasjonale aktiviteten for å samarbeide med de beste forskningsmiljøene internasjonalt og utvikle fremragende anvendte forskningsmiljøer.

Finansieringssystemet i H2020 gjør at prosjektfinansieringen utgjør rundt 64-70 % av prosjektkostnadene for forskningsinstitutter, mot 70-75 % i 7. rammeprogram for forskning (FP7). Uten vesentlig norsk medfinansiering i form av økning i Stim-EU, vil det ikke være økonomisk robust å delta i H2020 for norske institutter.

Ved videreføring av dagens nivå på medfinansieringsordninger vil forskningsinstituttenes innsats i H2020 bli halvert i forhold til FP7. Dette handler ikke om forskning for forskningens skyld, men at bedre medfinansiering kan utløse nyttig forskningsinnsats i mange sektorer.'

Av administrerende direktør i Abelia Håkon Haugli og daglig leder for Forskningsinstituttenes fellesarena Agnes Landstad 

Innlegget ble forsøkt sendt til Aftenposten som et svar på artikkel 27. mars. 

Kontaktperson Agnes Landstad

agnes.landstad@abelia.no

+47 915 46 610