I Sundvolden-erklæringen står det at forskning er grunnleggende for å framskaffe ny viten og ny teknologi som vil bringe verden videre. Vi kunne ikke vært mer enige, og vi håper ordene nå blir fulgt opp med kroner og ører i Statsbudsjettet for 2015 som i disse dager begynner å ta form.

Regjeringen er samtidig opptatt av å kutte kostnader i offentlig forvaltning. Vi ber derfor regjeringen være ekstra oppmerksom på at de nå ikke gir til forskningen med den ene hånden og kutter med den andre. I departement og direktorat som nå er bedt om å komme med kuttforslag, er det naturlig at de først kutter på alle poster som ikke innebærer egen drift. Vi er bekymret for at spesielt innkjøp av ny kunnskap blir skadelidende i denne øvelsen.

Allerede nå erfarer forskningsinstituttene en reduksjon i oppdrag fra offentlig sektor. Det er et paradoks hvis offentlig forvaltning og offentlige tjenester velger ikke å benytte seg av ny kunnskap når kravet til forenkling og fornying øker. Det offentlige mister unike muligheter til å tilegne seg og utvikle ny kunnskap, kunnskap som kan være avgjørende for å utløse nettopp den omstilling og fornying som det er behov for både på kort og lang sikt.

Forskning er mye mer enn en kostnad. Det er investering i verdiskaping, både i privat og offentlig sektor. Derfor er regjeringens 3 prosents mål for forskning både viktig og riktig. For å stimulere til økt forskning, mener Abelia at bevilgninger til forskning gjennom Forskningsrådet og ved offentlig innkjøp av forskning må økes med 1 mrd kroner i 2015. En vesentlig del må brukes til anvendt og næringsrettet forskning som stimulerer næringsliv og offentlig sektor. Ny kunnskap er avgjørende for næringsutvikling og innovasjon, men også svaret på noen av våre største samfunnsutfordringer innen teknologi, klima, energi og helse.

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 19. mars