For en økende del av norsk arbeidsliv som baserer seg på kunnskapen til den enkelte medarbeider, er denne muligheten til fleksibilitet et gode som dessverre ikke arbeidsmiljøloven tilstrekkelig tar opp i seg.

Jeg tror faktisk ikke Gunnar Larsen i Spekter og jeg er så uenige. Norsk arbeidsliv og næringsliv er mangfoldig. Noen yrker krever tilstedeværelse, mens andre kan ha en annen type fleksibilitet. Derfor kan vi ikke ha et lovverk som baserer seg på One Size fits all, i hvert fall ikke hvis rammen er for stram. Vi trenger et lovverk som åpner for mer fleksibilitet på arbeidstid slik at den enkelte bedrift har større mulighet til å skape tilpassede ordninger. Norsk industri ser også at ansatte innen deres virksomheter har behov for fleksibilitet til å være med barn på foreldrekaffe eller foreldresamtaler, og foreslo derfor i tarifforhandlingene at den daglige arbeidstiden legges mellom kl. 06.00 og kl. 21.00 slik at arbeidet kan tas igjen på et annet tidspunkt.

Jeg kan forsikre Spekter og andre om at Abelia ikke ønsker en reduksjon i antallet timer som skal arbeides totalt sett i løpet av ett år. Vi ønsker at de som har anledning, i større grad kan velge om disse timene skal brukes på fire dager i løpet av uken, på andre timer i døgnet, på søndager eller mer intensive perioder og lengre ferier.

Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv mandag 7. april

Kontaktperson Hilde Widerøe Wibe

hilde.wibe@abelia.no

+47 481 31 153