Fleksibilitet

Det er så mange grupper som ifølge arbeidsmiljøloven kvalifiserer til redusert arbeidstid. De fleste av oss kan nikke samtykkende til at det i perioder av livet kan være behov for smidige og fleksible ordninger for å få hverdagen til å gå opp. Men smidige og fleksible ordninger betyr ikke nødvendigvis å gå ned i stillingsbrøk. Fleksibilitet kan innebære at man i perioder har lengre arbeidsdager enn det lovens rammer for alminnelig arbeidstid tilsier. Det kan bety at man må jobbe et par timer på en søndag. I bytte for dette får man kortere arbeidsdager når behovet og muligheten er der. Hvor mange av oss har vel ikke besvart en eller to e-poster på bussen hjem fra jobb? Til gjengjeld kan man kanskje tillate seg å levere litt senere i barnehagen dagen etter.

Det er kvinner som rammes hardest

En hektisk hverdag for småbarnsforeldre byr på en rekke logistikkutfordringer. Flere synes det blir mye å håndtere ved siden av to heltidsstillinger. Dermed velger mor å gå ned i 80 % stilling for å håndtere utfordringene på hjemmebane. – Ja, jeg sier mor, for det er et faktum at flere kvinner enn menn velger å gå ned i stillingsbrøk. Tall fra SSB viser at i 2010 jobbet 36 % av sysselsatte kvinner mellom 25-66 år deltid i Norge mot 9 % menn. Dermed går de ned i lønn, betaler mindre i skatt, mister dyrebare pensjonspoeng og går antageligvis glipp av et mulig karriereløft. Dersom denne gruppen ble møtt med fleksibilitet istedenfor å bli ”presset” inn i en deltidsstilling, ville antagelig prosenttallet gått betraktelig ned – en vinn-vinn situasjon for kvinnene og samfunnet for øvrig.

Mer fritid til de på 62

Det er en skremmende tanke at alle 62-åringer skal forsvinne ut i deltidsstillinger. Hoder med mange års erfaring er verdifulle – særlig i kunnskapsnæringene. Det er ingen grunn til at en frisk 62-åring skal få redusert stilling bare fordi vedkommende har passert en magisk alder. Mange har jo til og med måttet jobbe heltid frem til fylte 67 før 2011. Pensjonsreformen gir nå 62-åringene en mulighet på kort sikt til å tape fint lite ved å ta ut pensjon ved siden av å jobbe deltid. Det kan virke forlokkende å få mulighet til å ta ut litt mer fritid på hytta eller for å trene til Birken. Dersom denne gruppen ble møtt med fleksibilitet fremfor å bli ”fristet” med deltidsstillinger, ville antagelig flere ha tenkt seg om to ganger. Da kan man jo få muligheten til å ivareta både hytte og trening og likevel jobbe fullt.

Lovfestet rett til heltid

Samtidig med at mange grupper har en lovfestet rett til deltid, foregår det en diskusjon om lovfestet rett til heltid. Det er vanskelig å se for seg hvordan begge disse behovene skal kunne tilfredsstilles samtidig. En konsekvens av at mange ønsker å benytte seg av retten til redusert arbeidstid, er at andre arbeidstakergrupper dyttes ut i ufrivillig deltid.

Endringer må til

Det må endringer til dersom regjeringen skal få flere kvinner og eldre til å jobbe mer og lenger. Så lenge den lovbestemte retten til fleksibilitet i svært liten grad benyttes og begrenses av rigide arbeidstidsbestemmelser, blir de overordnede målene umulige å nå. I de fleste tilfeller tror jeg ikke det skal mange kartleggingssamtalene og fleksible tilpasninger til før både mor, bestemor og bestefar er tilbake i heltidsstillinger. Fleksibilitet fremmer likestilling og ivaretar regjeringens ambisjon om at flere skal stå lenger i arbeid. Her har man muligheten til å slå minst to fluer i ett smekk!

Kontaktperson Birgit Abrahamsen

birgit.abrahamsen@abelia.no

+47 480  30 265