Per i dag er arbeidstakere som er definert som særlige uavhengige unntatt disse reglene. Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser er en utmerket beskyttelse for mange yrker. Blant kunnskapsmedarbeiderne derimot, kan man spørre seg om det er mange som ønsker denne beskyttelsen. Lovverket tar utgangspunkt i industrisamfunnet, og ikke i kunnskapssamfunnet.

Bakgrunnen for endringsforslaget har vært en mistanke om at det er for mange arbeidstakere som er definert som særlige uavhengige. Regjeringen har fått utført beregninger av Sentio som viser at det er 11 % som befinner seg i denne kategorien, hvilket er et relativt lavt tall sett i våre øyne.

Om hensikten med lovendringen er å øke beskyttelsen for de 11 %, så treffer det dårlig for advokater, revisorer, forskere, sivilingeniører og mange andre som er særlig uavhengige, og som i høy grad bestemmer og prioriterer sitt arbeid. Kunnskapsmedarbeideren er i de aller fleste tilfeller drevet av indre motivasjon med vilje og glede i forhold til å prestere. Dette oppfattes som positivt. Når arbeidet kan gjøres uavhengig av tid og sted, vil lovregler heller ikke kunne forhindre denne innsatsen.

Forslaget er i strid med generelle utviklingstrekk for det kunnskapsbaserte arbeidslivet. Kunnskapsbaserte bedrifter organiserer ofte arbeidet på en annen måte enn tradisjonelle bedrifter. De fleste forskningsinstitutter vektlegger at forskning og vitenskaplig aktivitet skal bygge på frihet, fleksibilitet og tillit. Forskere står i mange tilfelle totalt fritt i forhold til arbeidstid og denne friheten benyttes i praksis. Redusert fleksibilitet i forskernes arbeidshverdag antas å kunne være uheldig for kreativiteten, og arbeidsmiljø og kultur kan bli skadelidende.

For teknologibedrifter som henvender seg til et globalt marked er fleksibilitet totalt avgjørende for i det hele tatt å kunne levere produktene. Slike bedrifter opererer i ulike tidssoner, hvilket medfører et behov for at arbeid utføres på ubekvem arbeidstid. Ansatte som tar stilling i slike selskap blir kompensert med gode lønnsvilkår og blir forespeilet behovet for fleksibilitet ved ansettelse. En endring av norske arbeidstidsregler kan gjøre det mindre attraktivt å etablere slike bedrifter i Norge.

Vi oppfatter heller ikke at kunnskapsbedrifter driver rovdrift på sine medarbeidere. Kunnskapsbedriften er kjennetegnet ved høy medbestemmelse, medvirkning av de ansatte og ikke minst fleksibilitet. Det er et sykefravær på 4-5 % i kunnskapsbedriftene, hvilket er 1-2 % lavere enn gjennomsnittet. Lønnen inkluderer i mange tilfeller kompensasjon for overtid og ubekvem arbeidstid. Mange har fleksitid, bonusordninger og blir godtgjort for ekstra innsats gjennom individuell lønnsfastsettelse. Fordelen med dette er at individuelle tillegg vedvarer gjennom hele yrkeskarrieren.

Spørsmålet som må stilles er hvorvidt dette forslaget vil endre praksis, eller om det bare vil være en fortsettelse av dagens ordning med mye ekstra administrasjon? Vi opplever at forslaget ikke tar inn over seg et arbeidsliv i endring, hvor fleksibilitet er positivt ladet både for arbeidsgiver og medarbeider. Det er problematisk om lovverket skal sette begrensende rammer og definere alle innenfor et rigid A4 format.

Vi ville ønsket velkommen en bedre beskrivelse av dagens situasjon, og en bedre nyansering og definering av kriterier for hva en uavhengig stilling er. Vi er motstandere av et forslag som vil føre oss baklengs inn i kunnskapssamfunnet.

I kampen om de gode hodene er det arbeidsgiver som må tiltrekke seg de gode talentene, ikke omvendt. Da er det om å gjøre å fremstå som den mest attraktive arbeidsgiveren som faktisk ivaretar hver enkelt medarbeiders situasjon. Markedet vil regulere dette selv. Det vi trenger i kunnskapssamfunnet er utvikling av gode ledere som ser sine medarbeidere, og evner å sette grenser for de som jobber for mye. Et lovverk vil aldri kunne forhindre at arbeidstakere har en indre drive som medfører en arbeidsinnsats ut over det normale. Et lovverk vil heller ikke kunne være et verktøy for å sikre god ledelse. Dette fordrer helt andre initiativ.

 Kronikk i Dagens Næringsliv mandag 17. mars 2008 av Birgit Abrahamsen og Hilde Widerøe Wibe, Abelia.

Kontaktperson Birgit Abrahamsen

birgit.abrahamsen@abelia.no

+47 480  30 265