Spillereglene for arbeidslivet er utformet etter prinsippet "one size fits all". Dette var muligens riktig på 50-tallet, da befolkningen var ung og kvinner ikke deltok i arbeidslivet. For arbeidslivet anno 2013 er det imidlertid håpløst utdatert.

I 2013 var det i overkant av 2,5 millioner sysselsatte i Norge, og kun 1.5 prosent av disse er over 66 år. Antall personer over 67 år dobles mot 2060, fra 0,6 millioner til 1,5 millioner. I dag forsørger 100 yrkesaktive 20 eldre. I 2030 må det samme antallet forsørge 30 eldre, i 2060 stiger antallet til 40 eldre.

Regjeringen la i år fram Perspektivmeldingen. Den viser tydelig at vi har et generasjonsregnskap som ikke går opp. Vi må altså stå lengre i arbeid om vi skal opprettholde velferdsstatens bærekraft. Alternativet er å øke skattetrykket for folk flest, hvilket er urealistisk uansett regjeringskonstellasjon. Arbeidsgivere og arbeidstagere ønsker å finne frem til løsninger, men dagens arbeidsmiljølov gir ikke nok rom for fleksibilitet. Det er på høy tid å modernisere lovverket.

Seniorene utgjør en stadig viktigere ressurs i arbeidslivet. Spørsmålet er hvordan samfunnet skal motivere 67-åringer, med solid boligformue og gode pensjonsordninger, til å forlenge sin yrkesaktive karriere bare fordi samfunnet har behov for det. Skal flere velge å stå lengre i jobb må arbeidslivet tilpasses seniorenes behov og være tilpasset deres kompetanse.

I kunnskapsnæringen er fokus på leveranser og kvalitet viktigere enn den faktiske arbeidstiden som legges ned. Senior arbeidstagere har ofte bredere innsikt og dypere kunnskap og er i mange tilfeller langt mer effektive enn yngre kollegaer. Samtidig etterlyser også senior arbeidstagere fleksibilitet og balanse mellom arbeid og fritid. Ved å tillate mer fleksibel arbeidstid, avvik fra kjernetid, flere ovale helger og lengre ferier, vil flere seniorer kunne bli motivert for en lengre yrkeskarriere. Ny forskning fra Fafo viser dessuten at alternative turnusordninger passer godt for folk med høy alder og lang erfaring. Seniorer ønsker fleksibilitet.

Tall fra Norsk seniorpolitisk barometer viser at halvparten av landets sysselsatte kunne tenke seg å arbeide selv etter at de kan gå av med pensjon. I kunnskapsintensive yrker er det ingen grunn til å gi seg ved fylte 62 år. I bedrifter der kunnskap er den viktigste innsatsfaktoren er erfarne medarbeidere verdifulle. I likhet med småbarnsforeldre vil også seniorenes rolle i arbeidslivet bli bedre utnyttet om de får den ønskede fleksibiliteten. Da må de samme politikerne som bekymrer seg for at finansieringen av velferdsstaten ikke er bærekraftig tørre å ta diskusjonen om en mer fleksibel arbeidsmiljølov, som tross alt er et av de viktigste virkemidlene for å gjøre noe med det.

Se oppslaget i Stavanger Aftenblad her

Kontaktperson Hilde Widerøe Wibe

hilde.wibe@abelia.no

+47 481 31 153