Arbeidstakere i særlige uavhengige stillinger er unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. I 2007 ble det fremmet et lovforslag om at unntaket skulle oppheves. Regjeringen fikk liten støtte og da Arbeidslivsmeldingen ble fremlagt i 2011, ble vi fortalt at lovforslaget var lagt i skuffen for godt.

Nå blåses det nytt liv i problemstillingen. Arbeidsdepartementet skal undersøke hvordan bestemmelsen praktiseres.

En kartlegging vil sannsynligvis avdekke at for mange arbeidstakere er unntatt arbeidstidskapittelet og feilaktig definert som “særlig uavhengige". Det skyldes at når stadig flere er kunnskapsarbeidere blir det vanskeligere å vurdere kriteriene for uavhengige stillinger. Dagens regler om alminnelig arbeidstid og snevre grenser for gjennomsnittsberegning passer ikke lenger.

Kunnskapsarbeidere jobber ofte på eget initiativ ut over grensene for alminnelig arbeidstid. Slikt arbeid er ikke overtid fordi det ikke er pålagt eller avtalt. Motytelsen er ofte romslige avspaseringsordninger, hvor kontoret forlates i kjernetiden. Både arbeidstakere og arbeidsgivere synes å være tilfredse med slike ordninger.

Kunnskapsarbeidere er dessuten utstyrt med smarttelefoner og hjemme-PC og jobber om kvelden og på søndager. Innsatsen "byttes" inn mot kortere arbeidstid andre dager, hvilket oppleves som et viktig gode for småbarnsforeldre som har utfordringer med å få kabalen til å gå opp. Kunnskapsarbeidere er dessuten engasjerte, de vil utvikle seg, lære nytt, og forberede seg. Hva som strengt nødvendig er "arbeid" kan være et åpent spørsmål.

Uttalelser i forarbeidene til loven, praksis fra Arbeidstilsynet, samt noen rettsavgjørelser peker alle på en streng fortolkning av regelverket. Næringslivet selv har problemer med å anvende kriteriene. Arbeidstakere med selvstendige jobber, mye ansvar og høy lønn ser ut til å kunne unntas, men nettopp de snevre grensene som forarbeidene angir, gjør at vurderingen blir vanskelig.

Vi frykter at resultatet av kartleggingen vil børste støv av det gamle lovforslaget om at stillinger som er såkalt særlig uavhengige skal inkluderes i arbeidstidsbestemmelsene. Det er i så fall en dårlig idé.

Vi bør heller se til EUs arbeidstidsdirektiv hvor unntaket gjelder " for de personale med ledelsesfunktioner eller andet personale, der har beføjelse til at træffe selvstændige beslutninger". Det kan være lettere å konstatere at arbeidstakere tar selvstendige beslutninger, enn å praktisere gjeldende bestemmelse. Alternativt bør arbeidstidskapittelet forenkles, slik at kunnskapsarbeidere i større grad finner seg til rette innenfor dette.

Det er behov for arbeidstidsregler som tilbyr fleksibilitet for den enkelte og for bedriftene innen arbeidstidens ytre ramme. Bedriftene er ukomfortable med de eksisterende arbeidstidsreglene som er umulige å overholde, uten at omfattende kontrollregimer innføres.

Det er mye som tyder på at fagforeningene ikke erkjenner den utviklingen arbeidslivet har vært gjenstand for. Hvis regelverket strammes inn vil dette kunne påvirke gjeldende praksis for lønnsfastsettelse på bekostning av den fleksibiliteten mange nyter godt av. Er vi tjent med det?

Se kronikken i DN her: Gamle regler for nye tider

Les også:

Et Norge på deltid

Bryter loven ubevisst

Baklengs inn i kunnskapssamfunnet

Kontaktperson Birgit Abrahamsen

birgit.abrahamsen@abelia.no

+47 480  30 265