Dagens norske velferd er bygget på kvinner og olje. Oljen har pumpet milliarder av kroner inn i den norske statskassen, mens kvinnen har smurt "maskineriet" på land. Dersom norske kvinner hadde jobbet like lite som gjennomsnittet i OECD-land, hadde verdier tilsvarende den norske oljeformuen forsvunnet.

I dag peker pilene nedover for oljen. Samtidig er kvinner nesten like hyppige deltakere i arbeidslivet som menn. Hele 8 av 10 småbarnsmødre er i jobb. Den enkle analysen tilsier derfor at både oljen og kvinnene er "brukt opp".

Arbeidslivets kjøkkenbenk

Heldigvis er det en feilslått analyse. Det norske kvinne-mirakelet er ikke bygget på tradisjonell kamp, men på hvordan teknologi og humankapital sammen skaper store verdier.

Vaskemaskiner, støvsugere og en lang rekke små og store innovasjoner frigjorde kvinnene fra kjøkkenbenken. Dessverre har kvinnene i stor grad tatt med seg oppgavene fra hjemmet over til "arbeidslivets kjøkkenbenk" i helse- og omsorgssektoren. Her yter de omsorg og koordinerer samfunnets aktiviteter på samme måte som de tidligere var pulsen i hjem og lokalmiljø.

Så langt er det ingen tegn til at det er forbigående. I de fleste helse- og omsorgsstudier er kvinneandelen fortsatt over 80 prosent.

Dominerer høyere utdanning

Omstillingen Norge står overfor i årene fremover gjør at vi må finne nye kilder til vekst og velstand. Det meste tyder på at vi gjør lurt i å sette vår lit til kvinnene. Under halvparten av guttene fullfører videregående skole på normert tid, mot to tredeler av jentene. 

Dette forplanter seg videre i utdanningsløpet. De siste årene har det totalt sett vært nær 50 prosent flere kvinner enn menn under høyere utdanning. Forskjellen har bare blitt enda større siden kvinner passerte menn for første gang i 1985. I dag dominerer kvinnene med en andel på nær 70 prosent selv på prestisjestudier som jus og medisin.

Kvinner må velge teknologi

Likevel velger kvinnene fortsatt bort yrkene som i stor grad former fremtiden. Innen teknologi og ingeniørfag er fortsatt mindre enn hver tredje student kvinne. Dermed velger kvinnene nok en gang å stå på sidelinjen når Norges fremtidige inntektskilder skapes.

I årene fremover vil en ny industriell revolusjon – bygd på digitale plattformer, roboter og kunstig intelligens – snu opp ned på våre vante forestillinger og samfunnsstrukturer. Vår fremtidige velferd hviler på at vi lykkes med å skape nye produkter, tjenester og næringer.

Dersom også norske kvinner skal sikre at det er noe å fordele – og at vi har ressurser til å ta vare på våre barn og foreldre – må vi selv være med å skape inntektene. Satt på spissen høster norske kvinner fortsatt fruktene av norske menns innsats for å jakte på eksportinntekter.

Dersom norske kvinner skal oppnå reell frihet – må de frigjøre seg fra sin avhengighet av menns verdiskaping. Det skjer best gjennom å sikte seg inn mot teknologistudier og bidra til å og starte egne bedrifter som vil skape framtidens arbeidsplasser og inntekter.

Derfor bør den norske kvinnebevegelsen aktivt sette teknologi på sin agenda. Det vil være deres billett til aktivt å forme det Norge de ønsker seg.

(Innlegget ble først publisert på E24.no)