Klikker du deg inn på Wikipedia sin side om fleksibilitet, kan du lese dette: Fleksibilitet (av: fleksibel, betyr: bøyelig, smidig, tilpasningsmulig) er et begrep som ofte knyttes til bedrifters mulighet til å variere bruken av arbeidskraft etter eget kortsiktig behov. I denne betydningen brukes midler som deltid, innleie av arbeidskraft, pålagt overtid og så videre for å oppnå kravet til fleksibilitet. Arbeidsgivers krav til fleksibilitet krysser dermed arbeidstakerens behov for stabilitet i arbeidsforholdet.

Nettopp, så det er dette som er fleksibilitet. Ikke rart folk blir skeptisk. Selv jeg, som mener at fleksibilitet er et gode jeg ikke kan leve uten, blir redd av å lese dette. Ikke bare redd, men også veldig overrasket. For er det dette vi legger i ordet fleksibilitet i et moderne Norge? Når Abelia snakker om fleksibel arbeidstid og oppmykning av arbeidstidskapittelet, er det med utgangspunkt i helt andre premisser. Vi ser en verden der folk har behov for større valgfrihet. Muligheter til å sette sammen dagene sine på måter som passer den livsfasen og situasjonen man befinner seg i.

I tillegg ser vi at medarbeiderne i våre medlemsbedrifter ønsker fleksibilitet. I et intervju med Hege Skryseth, administrerende direktør i Microsoft Norge, understreker hun viktigheten av å ha et godt arbeidsmiljø. Medarbeiderne hennes har rangert Microsoft som Norges beste arbeidsplass i 2013 i Great Place to Work sin kåring. Til sammen var 162 bedrifter nominert i kåringen. I intervjuet Abelia gjorde med henne, sier Skryseth: - Stor handlingsfrihet basert på omforente og tydelige mål er en viktig årsak til at vi scorer høyt, og ikke minst en god kultur med stor GØY faktor. Fleksibilitet er med andre ord noe hennes medarbeidere setter stor pris på.

Dersom Wikipedias beskrivelse av fleksibilitet stemmer, er det nærliggende å tro at sykefraværet i bedrifter som praktiserer høy grad av fleksibilitet øker. Det er ikke tilfellet. I 2012 var det samlede sykefraværet i Abelias medlemsbedrifter på 2,6 %. Til sammenligning var sykefraværet i de andre NHO-bedriftene i samme periode på 5,9 %.

Mytene stopper ikke ved historiene over. Her for leden overhørte jeg en samtale mellom to stykker som diskuterte dette med å få dekket utgifter for mobil og bredbånd av arbeidsgiver. – Det kan ikke falle meg inn, sa den ene. Da må jeg jo være tilgjengelig 24 timer i døgnet for min arbeidsgiver, og det er jeg ikke interessert i.

Nettopp, så det er det det innebærer å få dekket det verktøyet du trenger for å utføre jobben din av arbeidsgiver. Betyr det da at en snekker som bruker en hammer som eies av tømrerbedriften er nødt til å slå i spikere 24 timer i døgnet? Da skjønner jeg det i så fall – like greit å ha med sin egen hammer!

Fleksibilitet, ja. Et gammelt ord som får oss til å tenke på spagat og tøyelige strikker som til slutt ryker. Utbrentheten er fleksibilitetens nære venn – mener mange. Det er ingen som klarer å stå i spagaten i årevis.  Det å stå i spagaten har heller ingenting med moderne fleksibilitet å gjøre.

Å være fleksibel betyr ikke å strekke seg så langt at man til slutt visker ut sine egne grenser. Å være fleksibel betyr at du kjenner dine egne grenser så godt at du kan sjonglere innenfor disse for å prestere og yte best mulig. Det handler om dialog mellom medarbeidere og ledere. Det handler om å komme frem til løsninger som passer for begge parter.
Nye tider kunne ha bruk for nye ord. Hvilket ord kunne erstattet fleksibilitet? Jeg ønsker meg et løsningsorientert og positivt ladet ord. Eller er det mulig å legge nytt innhold i ordet fleksibilitet?

Kronikken sto på trykk i Bergens Tidende 3. mai

Og her på bt.no

Temaet fleksibilitet blir også tatt opp på Abelias Kokepunkt om arbeidstid 8. mai. Du kan melde deg på i arrangementskalenderen.

Kontaktperson Hege Guttormsen

hege.guttormsen@abelia.no

+47 943 66 094