"Industrie 4.0", "Made in China 2025" og "Make in India": Nye bedrifter og arbeidsplasser skal skapes i et samspill mellom nasjonale og utenlandske finans-, kompetanse- og industriaktører. Tre av verdens økonomiske stormakter har satt seg ved roret. For norske bedrifter gir de internasjonale satsingene muligheter, men hva med vår egen produksjon? Mens stormaktene satser, mangler Norge en helhetlig strategi for neste generasjons industriutvikling. Regjeringen har varslet en ny industrimelding. Der må digitalisering stå sentralt. Norsk næringsliv er i stor grad automatisert, neste skritt er digitalisering.

Angela Merkels regjering investerer i underkant av to milliarder kroner i Industrie 4.0, noe hun beskriver som en "rask sammensmelting mellom online-verden og industriell produksjonsverden". Satsingen blir til i et samspill mellom regjeringen, akademia og næringslivet, deriblant de store lokomotivene Deutsche Telekom, SAP og Siemens.

Gjennom Make in India-programmet legges forholdene til rette for store utenlandske direkteinvesteringer i en økonomi som skal vokse radikalt de neste årene. India er i ferd med å passere både USA og Kina i utenlandske investeringer. Den ambisiøse statsministeren Narendra Modis regjering planlegger oppgraderinger på et bredt spekter av områder, fra transporttjenester og bygg via biokjemi og medisiner til IKT og energi.

Kina ønsker å utvikle en toppmoderne industri, og vil ha en mer innovasjonsdrevet industriutvikling. Det kinesiske industri- og informasjonsteknologidepartementet har laget en 10-på-topp liste over satsingsområder. I 2025 er målet at kinesiske virksomheter skal stå for 70 prosent av materialer og kjernekomponenter som inngår i produkter produsert i Kina. Dette skal gi flere millioner nye jobber i øverste del av den industrielle verdikjeden.

Når store industrinasjonene tar initiativ, gir det store muligheter for norsk næringsliv. De representerer markeder med betydelig potensial for aktører i kunnskaps- og teknologimiljøer. Det er imidlertid et viktig spørsmål som melder seg: Når vil Norge følge etter? Når vil Norge arbeide frem en strategi som gir oss konkurransefortrinn på industri 4.0-området?

Smartere bruk av stadig mer informasjon er kjernen i digitaliseringen. Det gir muligheter for økt effektivitet og fleksibilitet i alle deler av verdikjeden. Det gir norsk næringsliv unike nye muligheter. Fremtidens smarte teknologi - 3D-printere, droner og roboter – kan like gjerne utvikles og driftes i Norge. Mens manuell produksjon er billigere andre steder enn i Norge, har vi konkurransefortrinn innen digital produksjon. Stabile samfunnsforhold, vårt klima og en digitalt kyndig befolkning er noen av disse.

Nylig lanserte Sverige "Smart industri – en nyindustrialiseringsstrategi för Sverige". Den skal styrke konkurranseevnen og gjøre investeringer i svensk industri mer attraktive. Strategien trekker frem synkende FoU-investering, lav ressurseffektivitet, sviktende rekruttering og dårlig utnyttelse av digitalisering som de største utfordringene. Disse områdene er også utgangspunkt for konkrete tiltak, hvor blant annet testmiljøer står sentralt.

De samme tankene bør få gjennomslag også i Norge. NHO har foreslått å etablere industrielle innovasjonssentre med fysisk infrastruktur hvor nye teknologiske løsninger kan testes og demonstreres.

Norsk næringsliv er i stor grad automatisert, neste skritt er digitalisering. Hvis vi skal være i front med kompetanse og teknologi i en global konkurranse, trenger vi arenaer i verdensklasse for testing, simulering og visualisering av nye teknologiske løsninger.

Som en spissing av denne strategien har Walter Qvam i Kongsberg Gruppen foreslått å samle de beste digitale kompetansemiljøene vi har for idéspredning, testing og læring på tvers. Det er en god idé. I sin tid fant vi det naturlig å etablere Toppidrettssenteret for å utvikle våre idrettstalenter. Det burde være like naturlig å etablere et Toppindustrisenter for å gi våre industritalenter de beste muligheter til å konkurrere internasjonalt.

Dette innlegget sto i ComputerWorld 5. februar

Kontaktperson Steinar Q. Andersen

steinar@abelia.no

+ 47 906 71 341