Virkeligheten for mange arbeidsgivere og arbeidstakere er en annen.  Vi er tilgjengelige, leser og sender mail døgnet rundt og vi kan være på hytta når vi jobber. Vi kan gå hjem tidlig og hente barna, og fullføre jobben hjemme. Fleksibiliteten kan være stor, både fra arbeidstakere og fra arbeidsgiveres side.

Nordmenn trives på jobb, og opplevelsen av egen kontroll over arbeidssituasjonen øker trivselen. I en fersk rapport fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) svarer ni av ti norske arbeidstakere at de er fornøyde med jobben. Dette er 10 prosentpoeng flere enn gjennomsnittet for EU-landene. Vi er fornøyd blant annet fordi mange opplever fleksibilitet og mulighet til å bestemme over egen arbeidstid.

Det er enkelt, men er det lov? Det er for all del lov å ta fri, men om arbeidet tas igjen ved  å jobbe lengre enn ni timer en annen dag,  brytes loven. Hvis arbeidet skjer om kvelden etter klokken 21, eller søndag bryter du i praksis også loven. Fleksibiliteten mange praktiserer kan i realiteten være ulovlig, på grunn av rigide bestemmelser i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel. Vi mener at svaret på dette ikke bare er skjerpet etterlevelse, men også mer tidsriktige lovbestemmelser.

En fersk medlemsundersøkelse fra Akademikerne viser at det er mange som bryter loven ofte. 48 prosent av alle akademikere oppgir at de regelmessig jobber etter kl 2100, dette er nattarbeid og skal etter lovens bestemmelser bare tillates der det er helt nødvendig. 67 prosent av de som benytter hjemmekontor sier at det hender de jobber hjemme på søndager, det er også brudd på bestemmelsene.

En vanlig måte å omgå lovens krav på er å definere stillinger som ledende eller særlig uavhengige. For disse gruppene gjelder ingen regler for hvor mye man kan jobbe, og fleksibiliteten styres ikke av noen ytre grenser. 

Arbeidstagere og arbeidsgivere i moderne kunnskapsbedrifter har nye behov for fleksibilitet, balanse og vernehensyn som dagens arbeidsmiljølov ikke dekker. Den bør derfor endres slik at vi får en lov det er mulig å overholde og som partene i arbeidslivet respekterer. Arbeidsgiver og arbeidstaker har en felles interesse i å legge til rette for fleksibilitet og ikke minst påse at fleksibiliteten brukes slik at den enkelte vernes mot usunne arbeidsbelastninger.

Gode ledere gir medarbeidere fleksibilitet slik at de får hverdagen til å gå i hop. Hvis du ofte må gå klokken tre, så er det ikke usannsynlig at man må ta en kveldsøkt etter barnas leggetid for å få jobben gjort. Dettet handler om motivasjon og tillit. 

Vi mener ikke at norske arbeidstagere skal jobbe mer. Vi ønsker å opprettholde de til en hver tid gjeldende grenser for et årsverk. Men vi ønsker en lov som er tilpasset hele dagens arbeidsliv.

Kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 7. mai 2013

I morgen, 8. mai, arrangerer Abelia Kokepunkt om arbeidstid.

Kontaktperson Birgit Abrahamsen

birgit.abrahamsen@abelia.no

+47 480  30 265