Kreftforeningen er med sine 113.000 medlemmer en av Norges største og viktigste ideelle organisasjoner.

Abelia er i gang med å bygge opp en tydeligere satsing på helseområdet. Samtidig fremhever generalsekretær Anne Lise Ryel Kreftforeningen som en kunnskapsvirksomhet som over tid har utviklet seg som en profesjonell interesse- og brukerorganisasjon.

Det gjør at Kreftforeningen i dag ligger mye nærmere Abelia enn Virke.

- Vi har mange medarbeidere med lang erfaring og en sammensatt og bred formalkunnskap som blant annet samfunnsvitere, sosionomer, sykepleiere, jurister, forskere og økonomer. Det ligger i vår kultur å kunne påvirke gjennom og sammen med andre der vi sammen finner nye og innovative måter å løse vårt samfunnsoppdrag på, sier Ryel. 

Hvor viktig er det med nettverk på tvers av helse-området, og på tvers av skillene mellom offentlig sektor, privat næringsliv, ideell sektor?

- Helsesektoren står ovenfor store utfordringer i årene fremover. Vi blir flere eldre i befolkningen noe som vil føre til en økning i antall personer som har behov for helsetjenester. Samtidig vil andelen personer i arbeidsdyktig alder gå ned. Det betyr at vi må tenke nytt når det gjelder hvordan vi skal løse fremtidens helseutfordringer. Oppgavene lar seg ikke løse uten at vi samarbeider på tvers av de ulike sektorene. Dette gjelder både hvordan vi organiserer tilgjengelige ressurser – både arbeidskraft og kapital – og ikke minst hvordan vi jobber med innovasjon og ny teknologi. Fremtidens helseutfordringer kan kun løses om vi samarbeider og skaper synergier av innsatsen mellom de ulike sektorene.  

Hva er de største utfordringene til Kreftforeningen de neste årene?

- Antall som får kreft i befolkningen kommer til å øke betydelig i årene fremover. Primært som følge av en aldrende befolkning. Samtidig vil antall personer som lever etter å ha vært gjennom en kreftbehandling øke. Flere av disse vil leve med ulike former for senskader etter behandlingen. Kreftforeningen må både alene og sammen med andre aktører bidra med nytenkning rundt bruk av økonomiske og menneskelige ressurser for å sikre at fremtidens kreftpasienter og pårørende får et best mulig tilbud. Vi må bidra med innovative løsninger både når det gjelder forebygging og behandling, vi må sørge for at forskning implementeres, og vi må stimulere og legge til rette for frivillig innsats innen kreftområdet. For å få til dette er også vi i Kreftforeningen avhengig av forutsigbare økonomiske rammebetingelser. Det har lenge vært knyttet betydelig usikkerhet til blant annet fremtidig fordeling av tippemidlene. Dette er en inntektskilde som sikrer en betydelig andel til våre viktige formålsområder som blant annet forskning og omsorg. Når tydelige politiske signaler om fremtidig fordeling uteblir skaper dette usikkerhet for vår evne til å kunne levere på disse områdene fremover.  

Hva betyr den teknologiske utviklingen for arbeidet til Kreftforeningen?

- På alle samfunnsområder blir teknologi viktigere. På kreftområdet gir teknologiske nyvinninger mulighet til å oppdage kreft tidligere,  finne bedre behandlingsmetoder og  til å gi pasienten og pårørende mulighet til selv å kunne ta egne valg, gjøre mer selv og kunne være hjemme lengre ved hjelp av velferdsteknologi. Utvikling av teknologi basert på brukerbehov er derfor svært viktig for Kreftforeningen.  

Hvilke ambisjoner bør Norge ha i utvikling av kreftbehandling?

- I Norge har vi et godt utdanningssystem med forskere i verdensklasse, et godt helsevesen, et næringsliv i omstilling  og i forhold til de fleste land en god økonomi. Betingelsene for å være i verdensklasse er til stede. Dette fordrer et tett og godt samarbeid mellom forskning, innovasjon, næringsliv, myndigheter og brukere for å få bedre behandlingsmetoder, brukerstyrt innovasjon og tjenesteutvikling. Som et lite land lykkes vi ikke  uten internasjonalt samarbeid.

Hvordan bør norsk helsevesen se ut i 2025?

- For vår del ønsker vi at Norge blir et foregangsland for kreftforebygging. I tillegg ønsker vi at  kreft oppdages tidligere, noe som  øker mulighetene for behandling og overlevelse. Nye kreftmedisiner og behandlingsmetoder kan gi dem som ikke kan kureres flere gode leveår. Persontilpasset medisin vil endre måtene vi organiserer den fremtidige helsetjenesten på. Vi ønsker oss pasientens helsetjeneste der pasienten og pårørende i mye større grad får innflytelse oppgaveløsning og egen situasjon.  I 2025 vil utfordringen være at flere blir eldre, flere vil derfor få kreft.  Nyskapning og teknologiutvikling er nødvendig for å løse kapasitets og kompetanseutfordringer i helsevesenet. Eldre vil også ha flere typer sykdommer samtidig f eks kreft og hjerteproblemer. Vi må vite mer om hvordan pasienter med flere sykdommer skal behandles best mulig og  samtidig  sikre at livskvalitet og verdighet ivaretas.