Det er bekymringsfullt. Målet må være verdensledende jernbaneløsninger og norsk jernbaneteknologi som eksportnæring.

De neste 25 årene skal Norge bruke mellom 250 og 350 milliarder kroner på modernisering av jernbanen. Det tilsvarer bygging av minst ti oljeplattformer. I motsetning til i offshore-sektoren, planlegges imidlertid regjeringens jernbaneinvesteringer uten å bygge opp norskbasert kunnskap og teknologi. Det er urovekkende. Hadde vi satset på forskning, utvikling og innovasjon, kunne norsk næringsliv bidratt aktivt i den historiske satsingen samtidig som vi hadde lagt grunnlag for en ny eksportnæring.

Nylig ble det holdt et seminar hvor jernbanens aktører diskuterte et forsknings- og innovasjonsprogram sammen med næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Målet er å gjøre dette initiativet – Nor Rail – til en nasjonal innovasjonsarena for moderne jernbaneteknologi, enten det er infrastruktur, rullende materiell eller andre tjenester som moderne togsystem er avhengig av. Norsk topografi, klimaforhold og spesielle behov vil danne plattform for mange innovasjonsprosjekter i et samarbeid mellom jernbaneaktører, industrien og FoU-miljøer.

Et slikt samspill var avgjørende da Norge ble en oljenasjon. Gjennom å gjøre norske miljøer gode i en fremmed bransje, ble Norge både et av verdens rikeste land og samtidig teknologisk ledende i bransjen. I dag er vi en ledende eksportør av ikke bare av olje, men også kunnskap og teknologi vi selv har utviklet. Det vi klarte innen offshore, kan vi klare innen jernbane. Milliardinvesteringene må skje slik at vi samtidig bygger opp norskbasert kompetanse og kapasitet.

Det innebærer at det må gjøres aktive valg. Norgeshistoriens foreløpig største jernbanekontrakt på 8,7 milliarder kroner, for utbygging av Follo-banens infrastruktur, gikk til et italiensk-spansk konsortium. NSB har bestilt togsett fra Sveits til en kostnad på åtte milliarder kroner - uten at norsk næringsliv eller norske kunnskapsmiljøer deltar.

Utenlandske aktører har en selvsagt plass i moderniseringen av norsk jernbane. Det bør imidlertid være politisk interessant å legge forholdene til rette slik at norsk næringsliv både kommer i inngrep med oppdragsgiverne og kan samarbeide internasjonalt. Dette var avgjørende for kunnskapsoverføring i offshoresektoren, og vil også være det i en satsing på jernbane. 

Myndighetene har vist overraskende lite interesse for at tusenvis av potensielle teknologi- og kunnskapsbaserte arbeidsplasser "eksporteres" til utlandet. Det skjer samtidig med at fall i oljepris og økt arbeidsledighet i oljesektoren gir tilgjengelig kompetanse og store muligheter for teknologioverføring til andre næringer.

Klimautfordringen har skapt et massivt globalt ønske om satsing på jernbane. Når vi står foran milliardinvesteringer på dette området må vårt ene hovedmål være et topp moderne jernbanesystem. Det andre målet må være et kunnskapsbasert næringsliv som gjør togsystemer så grønne, bærekraftige og fremtidsrettede at norsk kunnskap og teknologi blir attraktiv for internasjonal eksport.

Dette innlegget sto på trykk i E24 25. januar

Kontaktperson Kjetil Thorvik Brun

kjetil@abelia.no

+47 916 00 877